dag 23 Voss - Odda

Voss framstår som muligens en av de fineste bygdebyene jeg har vært i. Nå skal det være sagt at jeg har lite greie på hva som defineres som by og bygdeby, nordlending som jeg er det ikke mange butikkene som skal til før jeg føler jeg er i byen, men fint var det. Frokosten ble spist ved den gamle steinkirken og vi tok oss god tid for en gang skyld

Vår hyggelige Statoilvenn kunne også gledelig fortelle at det bare var nedover til Odda. Med magesyke og dårlig kne kunne ikke opplysningen være bedre, men vi visste også innerst inne at det ikke finnes bakker på 10 mil, hvert fall ikke nedoverbakker.

Det går sakte med oss og vi må ta mange pauser men det går framover formen til Reidun er betydelig bedre enn det den var i går. Hun er igjen i stand til å spise is, selv om jeg tror det mest er for å glede meg. Men ting ser bedre ut enn i går og solen skinner

Jeg har også i dag fått muligheten til å kjøre politibil. Midt i en mindre variant av sognefjellnedstigningen hadde jeg plutselig ikke lenger den gule jakka på bagasjebrettet mitt. Ikke var den lenger opp heller så det kunne se ut som jeg hadde mistet den for lenge siden. Det var da det kom en politibil og freidig som jeg er, anså jeg meg selv som en kvinne i nød. Enten er politiet på Voss umåtelig snille eller så er det befolkningen som er det (eller begge deler). De løste i hvert fall jakkemysteiet på en to tre og skysset meg tilbake til Reidun. Dette gav bare et enda bedre helhetlige bilde av Voss. Så planen nå er å finne seg en kar der ifra og flytte til en gård hvor en kan dyrke urter og yste ost. Det må muligens være en tilflyttet en, for jeg var ikke så god på å forstå dialekten.

Bjørghild