Igjen vil jeg si litt om det å ligg i et telt. Denne gangen om det å høre på regnet som hamrer mot teltduken samtidig som du ser at lekkasjen nærmer seg. Dette er en ganske fortvilet situasjon hvor en blir liggende å lytte etter opphold i regnet. En teller tusendeler mellom dryppene og analyserer vær en dråpe i håp om å finne tegn på at regnet løyer. Men i natt sluttet det rett og slett ikke. Det bare latet som noen ganger bare for å poengtere sin styrke i det en trodde det var på vei til å slutte. Så måtte en begynne helt på nytt med å lytte ...analysere ....og håpe. Og jeg håpet hele natten gjennom. Hvis en skal trekke noe positivt ut av dette regnet kan jeg si at jeg har oppdaget en optimistisk side ved meg selv. Jeg slutter ikke å håpe på bedre vær. Dette er så optimistisk som jeg kan bli, men det er ikke verst bare det.Regnet sluttet ikke på morgenen heller og vi satt værfast til kl 12 på Majavatn Hotell og supet kaffe til vi ble riktig så skjelvne. Strekningen mellom Majavatn og Grong er det lite å foretelle om. For det meste var det bare skog. Da er det bra det går nedover:)
Bjørghild
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar