Det er enkelte ting folk har en tendens til å si og fortelle oss som vi godt kunne være for uten. Dette gjelder særlig informasjon som kan ødelegge optimismen om et bedre vær. Når det silregner og himmelen er dekket med et ugjennomtrengelig grått skydekke, er denne optimismen svært skjør og vanskelig å opprettholde. Da vil en ikke høre informasjon som dette:
Det er 3, 5 grader over Dovre i dag
Dette er ikke noe regn å snakke om i forhold til det dere kommer til å møte i lengre sør
Jasså, dere skal kjempe med Heia i dag
Været skal vist bli dårligere i morgen….hehehe
Det er 20 grader i Ålesund i dag (dette var da jeg sto klissvåt, kald og søvnløs utenfor Statoil og personen hadde kun dette på hjertet)
La meg være uviten om været og alle andre umuligheter. Det hjelper meg ingenting å vite at det er fint vær i Ålesund!!!! Da er det bedre å lyve eller å holde kjeft!
På vei mot Lesja møtte vi vår andre kjendis. Jeg som ikke har hatt TV på to år og som ikke har fulgt med i sporten siden Trulsen og co vant OL i curling, viste ikke hvem Lars Berger var, men til alle andre uoppdaterte er han en habil skiskytter som også går langrenn. Dette vist både Frode og Reidun da vi syklet opp på siden av han i en treningsøkt. Men man kan aldri være for sikker så jeg måtte spørre for så å være freidig nok til å spørre om autografen til min lillesøster som har en drøm om å bli skiskytter. Hennes største helt er mulig Bjørndalen, men jeg kan vel ikke regne med at jeg skal sykle forbi han også. Han sa ja og jeg ble kjempeflau. Bortsett fra en litt ufrivillig autograf fra Stig Van Eik fra 10ende klasse (han som sang på Grand Prix med 200 desibel på øret og som mirakuløst overlevde uten varige men) har jeg har aldri spurt om autografen til noen før, og komme ikke til å gjøre det igjen. Det blir for flaut
Mellom oss og Våga sto nok et fjell på samme høyde som Dovre. Forskjellen var bare at stigningen var mye krappere og at det bare var en lite grusvei. Vi måtte igjen ta beina fatt. Her har vi alle en litt forskjellig oppfatning av det å gå i stede for å sykle. Reidun ser på dette som et tap og nesten litt juks. Jeg ser på det som avveksling fra det å sykle og føler at så lenge jeg dytter min egen sykkel og bagasje er det enda ikke juks. Det er heller ingen pause for Reidun har en gange som kan ta knekken på de fleste (spør Ida Sofie). Frode er nok litt på Reidun sin side, men er også min redning etter som han er veldig flink til å tilpasse tempoet til det jeg klarer. Takk Frode!
På toppen av fjellet ble vi møtt av den sterkeste motvinden under hele turen. Vi måtte sykle på rekk for å i det hele tatt komme framover og girene sto på de letteste selv i nedoverbakkene. Det var rett og slett en kamp mot vinden, men så lenge det ikke regnet følte jeg at vi hadde marginen på vår side. Dessuten var landskapet vilt og fagert og som tatt ut av nasjonalromantikkens mest dramatiske bilder.
Endra bedre ble det da vi bikket over kanten på den andre siden og hele fjellsiden var fylt med eldgamle tømmersetrer hele veien ned til et idyllisk Vågamo (som jeg vil kalle det norske svar på Todos Santos) Motvind ble til medvind og vi cruiset bort til Lom (hvor jeg endelig fikk studer en stavkirke på nært hold) og Galdesand hvor vi omsider campet. Fin dag!
Det er 3, 5 grader over Dovre i dag
Dette er ikke noe regn å snakke om i forhold til det dere kommer til å møte i lengre sør
Jasså, dere skal kjempe med Heia i dag
Været skal vist bli dårligere i morgen….hehehe
Det er 20 grader i Ålesund i dag (dette var da jeg sto klissvåt, kald og søvnløs utenfor Statoil og personen hadde kun dette på hjertet)
La meg være uviten om været og alle andre umuligheter. Det hjelper meg ingenting å vite at det er fint vær i Ålesund!!!! Da er det bedre å lyve eller å holde kjeft!
På vei mot Lesja møtte vi vår andre kjendis. Jeg som ikke har hatt TV på to år og som ikke har fulgt med i sporten siden Trulsen og co vant OL i curling, viste ikke hvem Lars Berger var, men til alle andre uoppdaterte er han en habil skiskytter som også går langrenn. Dette vist både Frode og Reidun da vi syklet opp på siden av han i en treningsøkt. Men man kan aldri være for sikker så jeg måtte spørre for så å være freidig nok til å spørre om autografen til min lillesøster som har en drøm om å bli skiskytter. Hennes største helt er mulig Bjørndalen, men jeg kan vel ikke regne med at jeg skal sykle forbi han også. Han sa ja og jeg ble kjempeflau. Bortsett fra en litt ufrivillig autograf fra Stig Van Eik fra 10ende klasse (han som sang på Grand Prix med 200 desibel på øret og som mirakuløst overlevde uten varige men) har jeg har aldri spurt om autografen til noen før, og komme ikke til å gjøre det igjen. Det blir for flaut
Mellom oss og Våga sto nok et fjell på samme høyde som Dovre. Forskjellen var bare at stigningen var mye krappere og at det bare var en lite grusvei. Vi måtte igjen ta beina fatt. Her har vi alle en litt forskjellig oppfatning av det å gå i stede for å sykle. Reidun ser på dette som et tap og nesten litt juks. Jeg ser på det som avveksling fra det å sykle og føler at så lenge jeg dytter min egen sykkel og bagasje er det enda ikke juks. Det er heller ingen pause for Reidun har en gange som kan ta knekken på de fleste (spør Ida Sofie). Frode er nok litt på Reidun sin side, men er også min redning etter som han er veldig flink til å tilpasse tempoet til det jeg klarer. Takk Frode!På toppen av fjellet ble vi møtt av den sterkeste motvinden under hele turen. Vi måtte sykle på rekk for å i det hele tatt komme framover og girene sto på de letteste selv i nedoverbakkene. Det var rett og slett en kamp mot vinden, men så lenge det ikke regnet følte jeg at vi hadde marginen på vår side. Dessuten var landskapet vilt og fagert og som tatt ut av nasjonalromantikkens mest dramatiske bilder.
Endra bedre ble det da vi bikket over kanten på den andre siden og hele fjellsiden var fylt med eldgamle tømmersetrer hele veien ned til et idyllisk Vågamo (som jeg vil kalle det norske svar på Todos Santos) Motvind ble til medvind og vi cruiset bort til Lom (hvor jeg endelig fikk studer en stavkirke på nært hold) og Galdesand hvor vi omsider campet. Fin dag! Bjørghild
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar