Regn. Gud hvor vi er lei dette regnet. Gårsdagens ukritiske valg av teltplass straffet seg for. Omsider trakk vannet gjennom teltduken. De våte sokkene fra i går er fremdeles like våte og de tilsynelatende regntette jakkene og skotrekkene har sine begrensninger. I dag har jeg tenkt litt på at dette ikke er helt en sykkelferie. En sykkelferie hvor en sykler fra den ene solskinsplassen til den andre solskinsplassen. Hvor en sykler fra den ene koselige landsbyen til den andre og hvor hver kveld ender på den lokale puben hvor alle er i et lystig lag. Dette er der imot en manndomsprøve. Å sykle dagen lang i regn er ikke ferie. Det er kaldt, vått og slitsomt. Og det er langt mellom Statoilstasjoene med varm kaffe. Men jeg angrer ikke.
Men dagen har ikke vært uten lyspunkt. Ved Svolvær kom vi oss på hurtigrute og vi fikk i 6 timer ha på oss tørre ullester og joggebukse, og vi fikk spise turmaten vår i en svært fasjonabel kafè. De var rett og slett herlig å la livet flyte av sted uten å måtte selv være i fysisk aktivitet! Et lite stykke luksus som var riktig så godt for kropp og sjel og derfor vanskelig å forlate når vi nådde Bodø kl 02.00 på natta. Men sånn er sykkellivet
Bjørghild
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar